Person holding red umbrella in rain

Takk for meg, podden.

Prosjekt podkast ble født en sen kveld i 2019. Jeg satt rundt et bord med andre sexarbeidere og drakk øl og fjaset, og vi snakket om å lage vår egen podkast. Så våknet vi opp dagen etterpå og prosjektet ble liggende i en skuff, som så mange andre prosjekter man snakker om en sen kveld med venner. I hodet mitt fortsatte dog tankene. Hva snakker om man? Hvordan gjør man det trygt? Er det i det hele tatt noen som vil høre på dette?

Jeg ville lage noe som handlet om oss. Jeg har vært gjest på andres podkaster. Pia og Psyken, Dialogisk, Skeive Råvarer, og Politisk Ukorrekt. Der har utenforstående snakket med meg, om meg, og stilt spørsmål i varierende grad av kvalitet og hensyn til privatliv. Folk har jo stort sett vært greie, men jeg savnet et prosjekt som var laget av oss selv. Jeg ville at vi skulle ha en plattform for å si hva pokker vi ville, uten at andre kunne redigere oss ut om vi ble for harde.

De to første episodene var jeg den eneste sexarbeideren. Det var ikke meningen at det skulle bli sånn, men livet er komplisert og alt man vil matcher ikke hva som er mulig å få til enhver tid. Jeg er likevel fornøyd med hva jeg har laget. Gjennom podkasten har jeg terpet en del på at alt er politisk, og det er definitivt dette også. Hvem som får lov til å si hva, i hvilken kanal, handler om politikk. At sexarbeidere får lage sin egen podkast istedenfor å kun være innslag i andres, er viktig. Jeg får ofte bakoversveis når jeg innser hvor lite hvermansen faktisk kan om situasjonen for sexarbeidere i Norge. Mange har et ganske trangt syn på hvem vi er, hva slags “type” folk som selger sex, og hva slags hjelp som er tilgjengelig for oss. En person jeg snakket med påsto at hun absolutt ikke hadde noen fordommer mot sexarbeidere, men hun skjønte jo at jobben var uforenlig med mann og barn. Dette var nytt for meg, ettersom jeg kjenner flere sexarbeidere som nettopp har mann og barn. En av gjestene i PION podden, Lexi, snakket også om dette i episode 5. Vi kan faktisk gjør det andre folk gjør, inkludert å ha familie. Tenk å måtte forklare almenheten at vi er i stand til å ha familier, selv om vi selger sex.

Det er selvfølgelig mer jeg ville snakket om på podden. Jeg ville gjerne ha snakket med folk i organisasjoner i Europa, om deres kamp for rettigheter. Hva er likheten og forskjellen på deres kamp og vår? Hvilke virkemidler tar de i bruk? Hva slags hjelp mottar de? Jeg ville gjerne snakke med en jurist om hvordan lovene som regulerer sexsalg brukes, og hvordan de kan endres for å ivareta oss. Det er ulovlig for folk som selger sex å jobbe sammen. Kunden får en bot på 15.000 – 25.000. Vi risikerer å miste leilighetene våre og å bli tiltalt for hallikvirksomhet. Strafferammen er på seks år.

Listen over tema jeg ville snakke om var kanskje uendelig, men det passer ikke akkurat nå. Livet mitt er mer enn å selge sex og å være en forkjemper for våre rettigheter. Midt i dette trenger jeg også å ta vare på meg selv. Jeg har gitt meg selv en godt fortjent pause. Dere kommer ikke til å se meg i debatter eller på konferanser på en stund. Jeg kommer heller ikke til å ta kunder fremover. Kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg tilbake til begge deler, men akkurat nå har jeg en pause. Både kroppen og hodet skal få hvile. Det er en gård i et fjell noen timer fra Oslo som venter på meg.

Podkasten skal fortsette med noen andre som vert, og jeg gleder meg til å høre hvordan det blir fremover. Det er sårt å gi fra seg babyen sin, men prosjektet fortjener å få vokse videre selv om jeg ikke har muligheten til å følge det opp.

Ta vare på hverandre, og støtt en sexarbeider i dag.

Hilsen Hannah